Timepris verksted: slik beregner du riktig timepris

Timepris for verksted: beregn salgbare timer, kostnadene de må dekke, timeprisen som gir null i resultat, påslag for fortjeneste og faste priser.

Fatih Bilgiç · · 7 min lesetid

Spør du en verkstedeier hvordan timeprisen ble satt, er et vanlig svar: «Jeg så hva de andre tar og gikk litt under.» Det er en pris, men det er ikke en beregning. Verkstedet nedover veien har annen husleie, andre lønninger og vet kanskje ikke selv om det tjener penger. Denne guiden viser en enkel måte å regne ut din egen timepris på, med dine egne tall: hvor mange timer du egentlig kan selge, hva disse timene må dekke, hvor grensen for null i resultat går, og hvordan du legger fortjeneste på toppen. Alle beløp i eksemplene er funnet på for å vise regnestykket. Sett inn dine egne tall.

Derfor virker det ikke å kopiere naboens timepris

En timepris har én oppgave: timene du selger i løpet av et år, må betale for hele verkstedet og gi noe til overs. Om en pris er «høy» eller «lav», sier ingenting om det. To verksteder kan ta samme timepris, og det ene taper penger på hver jobb fordi det selger færre timer eller har høyere kostnader.

Markedet har likevel noe å si. Det forteller hva kundene er vant til å se. Men det kommer i andre rekke: først må du vite hvilken timepris du jobber gratis under.

Steg 1: Tell timene du faktisk kan selge

En mekaniker som er på jobb i åtte timer, gir ikke åtte fakturerte timer. Biler må flyttes, deler kommer for sent, en feilsøking tar lengre tid enn kunden vil betale for, og noen må svare i telefonen. Timene på fakturaene er alltid færre enn timene på timelisten.

Regn det ut i to trinn:

  • Timer på jobb: antall mekanikere × timer per uke × arbeidsuker per år. Trekk fra ferie, helligdager og et fradrag for sykedager.
  • Fakturerbare timer: den delen av timene på jobb som ender opp på en faktura. Mål dette ut fra dine egne arbeidsordrer over noen måneder. Ikke bruk et tall fra noen andre.

Eksempel: to mekanikere, 40 timer i uken, 46 arbeidsuker. Det blir 2 × 40 × 46 = 3 680 timer på jobb. Viser tallene dine at omtrent 70 prosent av tiden faktureres, har du 3 680 × 0,70 = 2 576 fakturerbare timer i året. De 70 prosentene er bare en antakelse i dette eksempelet.

Vil du ha en god oversikt over hva som faktisk gjøres på hver jobb, hjelper en ryddig arbeidsordre. Vi viser hvordan du skriver den i guiden om hvordan du skriver en arbeidsordre.

Steg 2: Legg sammen hva timene må dekke

Ta et helt år, slik at årlige regninger ikke blir glemt. I denne guiden behandler vi deler for seg: delene tjener sin egen fortjeneste gjennom påslaget på innkjøpsprisen, og den fortjenesten kan du regne inn senere. En forsiktig første beregning lar arbeidet bære hele verkstedet.

KostnadsgruppeHva som hører med
AnsatteLønn til mekanikere og betjeningen i skranken, med alt arbeidsgiver betaler i tillegg.
Din egen lønnDet du måtte betale noen for å gjøre jobben din. En eier som jobber gratis, skjuler et tap.
LokalerHusleie, strøm, oppvarming, vann og avfallshåndtering.
UtstyrVerktøy, kontroll av bilheiser, abonnement på diagnoseverktøy, reparasjoner og penger satt av til utskiftinger.
Drift av bedriftenForsikring, regnskapsfører, programvare, telefon, bankgebyrer, arbeidstøy og forbruksmateriell du ikke fakturerer.

Eksempel: alt dette summerer seg til 180 000 i året. Valutaen spiller ingen rolle for metoden.

Steg 3: Finn timeprisen som gir null i resultat

Del årskostnadene på de fakturerbare timene:

180 000 ÷ 2 576 = 69,88 per time.

Det er timeprisen, før mva, der verkstedet verken tjener eller taper i dette eksempelet. Hver time du selger billigere, subsidierer du selv. Legg merke til hvor følsomt tallet er for fakturerbare timer: hvis bare 60 prosent av tiden faktureres, faller timene til 2 208, og timeprisen for null i resultat stiger til 81,52. Tid du ikke får solgt, er dyr.

Steg 4: Legg til fortjeneste

Å gå i null er ikke et mål. Et verksted trenger fortjeneste for å komme seg gjennom en treg måned, bytte en bilheis og vokse. Bestem hvor stor andel av hvert arbeidssalg som skal bli igjen som fortjeneste, og del. Ikke gang.

Timepris = timepris for null i resultat ÷ (1 − fortjenesteandel). Med et mål på 15 prosent: 69,88 ÷ 0,85 = 82,21 per time.

Hvis du legger 15 prosent oppå (69,88 × 1,15 = 80,36), får du en lavere timepris og en fortjeneste på bare omtrent 13 prosent av salgsprisen. Forskjellen mellom de to regnemåtene er forskjellen mellom påslag og margin. Den forklarer vi i guiden om påslag og margin på deler.

Mva kommer på toppen av denne timeprisen. Om du viser priser med eller uten mva til privatkunder, avhenger av reglene og vanene i landet. Spør regnskapsføreren eller en rådgiver om det som gjelder for deg. Selve beregningen gjøres alltid uten mva.

Steg 5: Gjør timeprisen om til faste priser

Kundene spør sjelden etter timeprisen din. De spør hva et oljeskift eller et sett bremseklosser foran koster. Faste priser på vanlige jobber er rett og slett timeprisen gange en realistisk tid, pluss delene:

  • Skriv ned hvor lang tid jobben tar på en vanlig dag, ikke på din beste dag.
  • Gang med timeprisen din.
  • Legg til delene til salgspris.
  • Sammenlign resultatet med det du tok for de siste ti jobbene av samme type.

I Baktam kan jobber du gjør ofte, lagres som servicepakker med arbeid og deler, slik at samme jobb prises likt uansett hvem som står i skranken. På en arbeidsordre er arbeid og deler egne linjer, og det er det som gjør neste steg mulig.

Steg 6: Sjekk timeprisen mot egne tall

En utregnet timepris er en plan. Om den fungerer, ser du i tallene etter noen måneder. Tre tall er verdt å følge med på jevnlig:

  • Timer og solgt arbeid per mekaniker. Mekanikerrapporten viser fullførte jobber, arbeidet tid, gjennomsnittlig tid per jobb og arbeidsbeløp for perioden du velger.
  • Fortjeneste per jobb. Rapporten over kostnad og fortjeneste sammenligner salgspris med kostnad, slik at du ser hvilke typer arbeid som lønner seg og hvilke som ikke gjør det. Bare eieren ser denne rapporten.
  • Fakturerbar andel. Sammenlign solgte arbeidstimer med timer på jobb. Er andelen lavere enn du antok, er timeprisen for lav, eller dagen er dårlig organisert.

Rapportene og innholdet i dem er beskrevet på siden om rapporter for verksted. Gjenta beregningen én gang i året og hver gang en stor kostnad endrer seg: en husleieøkning, en ny ansatt eller en lønnsøkning.

Vanlige feil

  • Å dele på timer på jobb. Det gir en behagelig lav timepris som ikke dekker kostnadene.
  • Å la din egen lønn falle ut. Da er «fortjenesten» på slutten av året bare din egen ubetalte lønn.
  • Å gi bort feilsøkingen. Å finne feilen er faglig arbeid. Sett det som en egen linje på pristilbudet.
  • Å skjule en lav timepris bak delene. Det fungerer helt til en kunde tar med egne deler.
  • Å aldri se på timeprisen på nytt. Kostnadene stiger hvert år. En timepris satt for tre år siden er en rabatt i dag.
  • Rabatter på stedet. Ti prosent av fakturaen kan være mesteparten av fortjenesten på den jobben.

En timepris du har regnet ut selv, er lettere å forsvare, både overfor deg selv og overfor kunden. Vil du se hvordan arbeidsordrer, arbeidslinjer og rapporter henger sammen, kan du lese mer om verkstedsystem for bilverksted.